I 1992 uttalte Kåre Willoch, som leder i den daværende forsvarskommisjon, at Norge “må være forberedt å ta en større andel av en totalt sett mindre oppgave.” Med Sovjetunionens og Warszawapaktens kollaps som bakteppe, lå det i kortene at NATO måtte inn i en omfattende reform, drevet av et nytt sikkerhetspolitisk bilde og en rivende militærteknologisk utvikling. Willochs fremsynte uttalelse skal selvfølgelig ikke tillegges for tung profetisk verdi, men den gir seg likevel særlig til kjenne i dagens situasjonsbilde.

USA tar stadig en større del av den finansielle byrde for NATO-samarbeidet, så mye som 75% av alliansens virksomhet hviler på amerikanske skuldre. Dette skyldes naturligvis mye engasjementet i Afghanistan, men er også et uttrykk for de massive kuttene EU-landene foretar i sine forsvarsbudsjetter. Da NATO erklærte sitt nye strategiske konsept høsten 2010, bar det på mange måter preg av en allianse på defensiven.

Norge må ta vare på det kristne kulturgrunnlaget og gi rom for tro i samfunnet. Vi har en tusenårig kristen kulturtradisjon. Kristne verdier har i stor grad preget samfunnet vårt frem til i dag. Det er viktig at vi tar vare på disse røttene selv om mangfoldet er blitt større.

KrF vil kjempe mot alle krefter som ønsker å fjerne kristendommen fra det offentlige rom. Nøytralitet er en umulighet. Samfunnet bør derfor anerkjenne det samfunnsskapende potensialet som har fulgt kristen tro.

Mens sommeren og første delen av høsten i Nord-Norge har vært unormalt bra værmessig, så har styrtregn, oversvømmelser og flom vært stikkord for sommeren og høsten sørpå. Vi i nord gleder oss selvsagt over det fine været og nyter det i fulle drag. Samtidig bør det som har skjedd sørpå være en tankevekker for oss.

Rødt har blitt tipset om at regjeringa har gjemt unna og hysjet ned en svært kritisk rapport om samhandlingsreformen fra et ekspertutvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Rapporten kom for et halvt år siden, og den sier mye av det både Rødt og andre har sagt hele veien.

NRK melder:

I Nordland betyr flere elever og færre lærere for at budsjettet skal gå i balanse.

Regjeringen fører en politikk hvor de som har mest skal gis de beste mulighetene.

Kulturpolitikk i Nordland.

Fylkesråden sier i sitt innlegg at mine påstander er urimelige og villedende.

Rødt Nordland har konkrete forslag til politiske tiltak på mange områder som vil skape helt nødvendige forandringer. Vi vil ha mer demokrati og folkestyre. Derfor vil vi fjerne dagens politiske organisering i fylkeskommunen med fylkesråd (fylkesregjering).

Tidligere var det mulig både for organisasjoner, politiske partier og andre å påvirke saker etter at de var ferdige i administrasjonen. Nå er det ikke mulig før fylkesrådet har lagt fram sin innstilling til fylkestinget i de ulike sakene. Vi vil at valgene skal innebære at de folkevalgte faktisk bestemmer. Med det nåværende systemet, som Ap og Høyre gikk i spissen for å innføre etter valget i 1999, blir fylkestinget nesten helt umyndiggjort. Fylkestinget har avgitt svært mye formell makt til 5 personer som sitter i fylkesrådet, og som ikke en gang trenger å ha vært valgt inn i fylkestinget (det gjelder dagens utdanningsråd Unni Gifstad). Og resten av makten er i virkeligheten også avgitt til fylkesrådet, fordi partiene i fylkesrådet har flertall og overkjører opposisjonen.

Selv om Rødt Nordland vil ha en strategisk satsing på jernbane, er det nødvendig å arbeide for økt trafikksikkerhet på veiene gjennom å utbedre farlige veistrekninger og ulykkespunkter, inkludert rassikring. Det er nå vedtatt å utbedre E 6 på Helgeland. Skåret i gleden er at dette skal betales gjennom bruk av bompenger. Rødt har stemt mot bompengefinansiering både i fylket og kommunene fordi vi mener at veibygging er statens oppgave. Den norske staten har flust av penger. En kamp for å få dette inn på statsbudsjettet er en kamp for at distrikts-Norge skal få sin del av statens investeringsprosjekt innenfor samferdsel. Med å stemme på Rødt vil befolkningen i Nordland både få representanter i kommunestyrer og på fylkestinget som vil arbeide for en ny miljøvennlig samferdselspolitikk, og som ikke vil legge seg flat for statsmakta i sør som pålegger folk og næringsliv en usosial ekstraskatt for å gjøre nødvendige utbedringer og opprusting av E 6.

Fylkestingsvalget i Nordland

Velferden skal ikke drives av kommersielle aktører.

Kva er norsk kultur? Er han “fullend” eller i endring? Kan ein kultur i det heile leve utan påverknad utanfrå? Er det “fleirkulturelle” trugande eller nødvendig? Har eit “einkulturelt” Noreg nokon gong eksistert? Alt dette er spørsmål som reiser seg i kjølvatnet av 22. juli 2011.

Vi ser på nasjonalstatar som det “normale”, men kanskje finst det berre to nasjonalstatar i Europa: Island og Portugal. Fleirkulturelle samfunn er det vanlege, men statane har favorisert den eine folkegruppa og undertrykt dei andre, språkleg, kulturelt og religiøst.

Mandag 12. september er det igjen kommune -og fylkestingsvalg. I flere uker har velgerne fått informasjon og vært vitne til debatt rundt ulike temaer som opptar kommunepolitikerne. Like viktig som å stemme ved kommunevalget er det å stemme ved fylkestingsvalget. Det er derfor synd at valgdeltakelsen tradisjonelt er lavere ved fylkestingsvalg enn ved kommunevalg. Det kan være mange årsaker til at man velger å ikke bruke stemmeretten sin ved fylketingsvalget, men en ting er sikkert – beslutningene som tas av fylkestinget påvirker oss alle – hver dag!

For å skape vekst må kommunene med fylket som partner blant annet legge til rette for gode utdanningsmuligheter og et attraktivt næringsliv. Dette vil være viktige faktorer for å sikre fremtidig vekst og bosetning i fylket. Nordland Høyre vil jobbe for at vårt fylke skal bli et JA fylke hvor fylkeskommunen kan sees på som en viktig partner som legger til rette for at bedrifter kan skape arbeidsplasser og verdier.

Rødt inngår ikke i noen fast politisk blokk, men samarbeider der det er grunnlag for det. Et av vannskillene mellom partiene er spørsmålet om konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenester. For oss handler det både om de ansattes rettigheter og arbeidsvilkår, og om hva som er best for det store flertallet av innbyggerne. Vi vil ha fellesskapsløsninger bygd på solidaritet, økonomisk utjevning og omfordeling. Det er dette som har vært og er det ideologiske grunnlaget for dagens velferdsstat som er kjempet fram av arbeiderbevegelsen gjennom over 100 år. Dette har vært en kamp mot private løsninger og markedstenkning som i dag er på frammarsj. Slagordene fra Høyre og Frp om ”valgfrihet” og ”fri konkurranse” betyr at stadig flere områder underlegges markedsstyring, og at pengemakta får tilgang til stadig nye områder som skal bli butikk. Under navnet “Ny offentlig styring” (New Public Management) har Stortinget og skiftende regjeringer overført stadig mer makt til markedet og byråkratiet, og redusert folkevalgt makt. Det beste eksemplet er sykehusene som styres av overbetalte byråkrater og der nesten alt dreier seg om penger .

Rødt vil ha gode, brukervennlige fellesskapsløsninger styrt av folkevalgte politikere. Derfor står vi sammen med andre partier og fagbevegelsen, både i og utenfor LO, for å stoppe forslag fra FrP og Høyre om konkurranseutsetting og privatisering. En annen viktig sak for oss i valgkampen i år er kravet om å fjerne ufrivillig deltid og lovfeste retten til heltid.

Helgelands Blad hadde 5. september 2011 leiarartikkel med tittelen “Hei til olje”, og stadfesta grenselaus petroleumfrelse.

Vi står nå midt i en valgkampanje. Da ønsker vi i Norsk Audiografforbund å utfordre dere på noen punkter. NAF organiserer tilnærmet alle Norges audiografer, som hver dag arbeider med hørselsrehabilitering av landets 600000 hørselshemmede.

Dette er en tjeneste som man i dag stort sett finner innenfor spesialisthelsetjenesten, men det trenger ikke å være slik. De fleste kommuner har i dag en stillingsbrøk for en hørselskontakt. Dette er som regel små stillingsbrøker, som går på deling mellom ulike yrkesgrupper som ergoterapeuter, helsefagarbeider eller vaktmestere, dvs. yrkesgrupper uten audiologisk utdanning.

Som kandidater til fylkestinget for Rødt Nordland arbeider vi for et inkluderende og solidarisk fylke med spredt bosetting, et variert næringsliv og gode offentlige velferdstjenester. Dette gir det beste grunnlaget for bosetting og verdiskaping. Verdiene skapes verken på børsen eller av dem som tar ut overskuddet, men av vanlige arbeidsfolk i hele landet. Vi vil arbeide for at denne verdiskapinga øker og gir nye arbeidsplasser. Dette må skje i et perspektiv som tar hensyn både til miljøet og folks livsgrunnlag nå og i framtida. Derfor er vi i mot at oljekapitalen får slippe til i skreiens gytefelt. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er spesielt viktige og sårbare områder for hele fiskerinæringa, som er livsgrunnlaget og hjørnesteinen i bosettinga i denne regionen.

Vannkraft og annen fornybar energi til industri.

Som fylkestingsrepresentant og førstekandidat for Rødt Nordland er jeg opptatt av hva pengene på offentlige budsjetter går til. Fylkeskommunen, og offentlig sektor generelt, kjøper tjenester for store summer i det såkalte frie markedet. I et forslag til fylkestinget i fjor (“Statsbudsjettet 2011 – Statens vegvesens budsjettforslag”) heter det: “Statens vegvesen har store utfordringer som følge av kostnadsvekst for blant annet drift og vedlikehold i forhold til det man var kjent med da NTP (Nasjonal Transportplan, min anmerk.) 2010-2019 ble utarbeidet. Prisen for nye driftskontrakter har økt med 41 pst. i 2008, 44 pst. i 2009 og over 60 pst. i 2010 utover generell prisstigning.”

I februar i fjor innrømmet den tidligere distriktslederen i Kolo Veidekke Region Midt-Norge at Kolo Veidekke og NCC hadde drevet ulovlig prissamarbeid. Målet var å kontrollere markedet og svindle det offentlige for store beløp. Den tidligere distriktslederen fortalte om hemmelige møter med konkurrenten NCC Roads hvor de delte markedet mellom seg og ble enige om hvilke priser de skulle gi i anbudskonkurransene. Veidekke skulle ha 2/3 av asfaltmarkedet og NCC 1/3. På denne måten kunne de øke prisene med 12-18 prosent uten at noen ville merke det. Enkelte ganger ble de også enige om å dumpe prisene for å kvitte seg med brysomme konkurrenter. Så kunne de jekke prisene opp igjen etterpå.

Kristelig Folkeparti har tatt et standpunkt i saken ut fra innhenting av kunnskap, debatt i partiet og de opplysninger vi fikk på et folkemøte i Laukvik på onsdag. Vi sier nei til vindmøllepark i det planlagte området utenfor Laukvik.

Behovet for energi blir stadig større. Økt energiproduksjon bør i størst mulig grad komme fra fornybare energikilder. Derfor ønsker vi å satse på vannkraft, solenergi, saltvannskraft, bølgekraft, bioenergi og vindkraft. Vindmølleparker må imidlertid ikke legges midt i et fiskefelt.

Nordland er i nasjonal sammenheng både en gigantisk produsent av vannkraft som fornybar energi og høyverdig mat som hvitfisk fra bærekraftige bestander. Fylket vårt er nest størst på vannkraft og størst på hvitfisk. I tillegg har fylket vårt et aktivt landbruk og vi har store ressurser i skog og utmark.

Dette kan gi store fordeler i en framtid som i større og større grad vil etterspørre nettopp dette. Vannkraft som basis for fortsatt miljøvennlig kraft til lokal industriutvikling og marin matproduksjon som naturen ordner for oss uten en kalori energi tilført av mennesker.